Yap og Cap
Morten visste at han måtte finne flere ledetråder for å forstå hva som hadde skjedd på Bjørkly Gård. Nå var han sikker på én ting: Det var noe mer på spill enn bare en ulykke. Henrik hadde vært under press før han døde, og presset kom fra flere kanter. Morten måtte begynne å grave dypere i alle relasjonene rundt Henrik for å finne ut hvem som hadde mest å vinne på hans død.
Det var på høy tid å konfrontere Astrid. Hun hadde vært på gården i mange år og var den som kjente Henrik best. Men Morten visste at hun også hadde skjult mye, og at hun var en nøkkelperson i dette mysteriet. Hva hadde hun egentlig visst om Henrik før hans død?
Morten fant Astrid ute i hagen. Hun sto ved den store, gamle brønnen som alltid hadde vært et symbol på gårdens tradisjoner. I dag var hagen dekket av et lett snølag, og den kalde vinterluften gjorde alt rundt dem tyst og alvorlig. Astrid hadde et hardt blikk i øynene, men hun lot Morten komme nærmere. Det var som om hun visste at han ikke ville gi opp så lett.
“Astrid,” sa Morten forsiktig. “Jeg trenger å forstå mer. Henrik var under press før han døde, og jeg har funnet ut at han vurderte å selge gården. Hva vet du om det?”
Astrid tok et dypt pust før hun svarte. “Henrik var aldri en enkel mann. Han hadde mange hemmeligheter, og det er ikke alltid lett å forstå hva han egentlig følte. Jeg visste at han hadde økonomiske problemer, men han snakket aldri om det. Han ville ikke at vi skulle vite hvor ille det var. Det var kanskje derfor han ble mer tilbaketrukket de siste månedene.”
Morten studerte Astrid nøye. Hun hadde alltid vært den sterke, uavhengige kvinnen på gården. Men i dag virket hun mer sliten, som om hun bar på en tung byrde.
“Har du noen gang følt at han ble truet av noen?” spurte Morten, og håpet på et svar som kunne lede ham videre.
Astrid ristet på hodet. “Jeg tror ikke noen truet Henrik direkte, men han var en stolt mann, Morten. Han ville aldri innrømme at han trengte hjelp. Jeg vet at han hadde et vanskelig forhold til folk i nabolaget, særlig de som jobbet med eiendomshandler. Det kan hende det var noe der, men jeg vet ikke sikkert.”
Morten kjente at han kom nærmere noe, men det var fortsatt uklart. Hvorfor hadde Henrik blitt så isolert? Hva hadde han vært redd for?
