Yap og Cap
Neste morgen var gården stille. Stormen hadde roet seg, men snøen lå fortsatt tungt over landskapet. Morten våknet tidlig og fant veien ned til kjøkkenet. Det var mørkt ute, men den svake vinterlyset som brøt gjennom de små vinduene, ga huset en nesten magisk følelse. Mathilde var allerede i gang med frokosten, men det var tydelig at hun ikke ønsket mye selskap.
“God morgen, Morten,” sa hun, uten å snu seg. “Jeg håper har sovet godt.”
“Helt greit, men jeg kan ikke slutte å tenke på Henrik,” svarte han, og satte seg ned ved bordet. “Jeg føler at det er noe jeg overser. Kan du fortelle meg mer om hva som egentlig skjedde? Hvordan var han den siste tiden?”
Mathilde rynket pannen og lot øynene gli bort til peisen. “Henrik var som han alltid hadde vært – stille, alvorlig, men veldig beskyttende. Han begynte å trekke seg tilbake litt mer på slutten. Det var noe med måten han begynte å snakke om fremtiden på. Som om han visste at han ikke hadde lenge igjen.”
Morten hevet et øyenbryn. “Visste han at han var i fare?”
Mathilde svarte ikke umiddelbart. I stedet gikk hun til skapet og begynte å finne fram tekrusene. “Jeg har ikke tid til å forklare alt, Morten. Du må forstå at det er komplisert.”
Morten følte en dyp frustrasjon bygge seg opp i ham. Han hadde bare så mange spørsmål, og ingen ville gi ham svar. Hva skjulte de? Hva var det som hadde skjedd mellom Henrik og de andre på gården? Og hvordan var det mulig at ingen virket å tro på den offisielle forklaringen om en bilulykke?
Han følte at han måtte undersøke mer på egen hånd, men han visste at han måtte være forsiktig. Noen på Bjørkly Gård hadde definitivt sine egne agendaer. Og de skjulte noe. Noen hadde drept Henrik, det var han overbevist om, men hvem og hvorfor?
HUGE W!!! Kan dere skrive litt mer om Fvollinho UNIT!!???