Yap og Cap
Etter samtalen med Astrid følte Morten at han hadde fått noen nye brikker til puslespillet, men det var fortsatt langt igjen før han kunne finne ut hva som egentlig skjedde. Det var én person på gården som Morten ennå ikke hadde snakket med: Tomas, Henriks gamle venn og den eneste personen som hadde vært der nesten hele livet til Henrik. Tomas var en av de som var mest tilstede på gården, men han var også den som ofte holdt seg i bakgrunnen.
Morten bestemte seg for å finne ut mer om Tomas og hans forhold til Henrik. Han visste at folk i nabolaget hadde en tendens til å holde på hemmeligheter, og han håpet at Tomas kanskje kunne være den som visste noe viktig. Morten hadde fått en følelse av at han kanskje visste mer enn han hadde sagt.
Tomas var i stallen da Morten fant ham. Den gamle mannen sto og slo halm i en høybinge, og så på Morten med et rolig, men oppmerksomt blikk. Det var noe nesten uhyggelig i måten Tomas observerte alt som skjedde rundt seg.
“Hei, Tomas,” sa Morten, og trådte forsiktig inn i stallen. “Har du tid til en prat?”
Tomas nikket, og satte spaden fra seg. “Ja, kom inn. Hva kan jeg hjelpe deg med?”
Morten hadde alltid følt at det var noe tåkete over Tomas. Han hadde vært en nær venn av Henrik, men samtidig hadde han alltid holdt seg unna de andre på gården. Morten stilte spørsmålet han hadde på hjertet.
“Hvordan var forholdet ditt til Henrik? Jeg har hørt rykter om at det var noe galt mellom dere på slutten. Hva var det som skjedde?”
Tomas så på Morten med et alvorlig uttrykk. “Henrik og jeg hadde våre uenigheter, det er sant. Men vi var gamle venner, og vi hadde alltid funnet tilbake til hverandre. Jeg tror ikke han hadde mange nære venner på slutten. Han hadde blitt mer og mer isolert. Jeg var redd for at han skulle gå i stykker, men han ville ikke høre på meg.”
Morten kunne merke at det var mer Tomas ikke sa. “Hva var det han var redd for? Hadde han noen fiender?”
Tomas trakk på skuldrene. “Henrik hadde alltid vært i nær kontakt med folk som var ute etter å gjøre en god handel, men han var ikke en mann som lett lot seg presse. Jeg tror han var redd for at noen skulle bruke hans egne svakheter mot ham.”
Morten følte på en gryende forståelse. Det var noe mer her, men han visste ikke helt hva det var. Hadde Henrik vært på kanten av en farlig handel, og kanskje betalt en pris for det? Morten måtte komme til bunns i dette før han kunne gjøre noen endelige antagelser
