Yap og Cap
Neste morgen satte Morten kursen mot en nærliggende landsby for å finne ut mer om denne mysteriske Jensen. Han hadde ingen adresse, ingen kontaktinformasjon, men han visste at det måtte finnes noen i landsbyen som visste mer. På vei ut møtte han Astrid på gårdsplassen, og hun stoppet opp da hun så ham.
“Du skal ikke gå alene til landsbyen,” sa Astrid. “Det er ikke trygt nå.”
Morten stanset opp. Han hadde blitt vant til Astrids måte å være på – alltid beskyttende, men også alltid med en undertone av noe mer. Hva skjulte hun?
“Jeg er bare ute etter informasjon,” svarte han. “Det er noe med denne Jensen, han kan være knyttet til Henrik.”
Astrid ble blek. “Jensen?” sa hun lavt, nesten hviskende. “Jeg har hørt om ham før. Men vær forsiktig, Morten. Jensen er ikke noen du bør tråkke på.”
Det var første gang hun hadde reagert så sterkt. Morten visste at han hadde fått noe verdifullt der, men han visste også at han måtte være forsiktig. Hva skjulte Astrid?
Han tok veien til landsbyen, og begynte å spørre rundt. Det tok ikke lang tid før han fikk vite mer om Jensen. Han var en lokal forretningsmann, kjent for sine forbindelser med investeringer i eiendom. Han hadde hatt mange kontroverser på samvittigheten, og hadde rykte på seg for å være utspekulert. Det ble sagt at han aldri var redd for å presse folk til å gjøre det de ikke ønsket, og at han ofte opererte i det skjulte.
Morten hadde fått et dårlig inntrykk av Jensen allerede, men han visste at han måtte vite mer. Hvis han var den som hadde presset Henrik, måtte han finne bevis for å knytte ham til mordet.
