Yap og Cap
De neste dagene ble mer hektiske. Morten hadde fått nok av å sitte på gården og vente på at sporene skulle komme til ham. Det var på høy tid å finne Jensen og konfrontere ham med de spørsmålene som hadde plaget ham så lenge. Han visste at han ikke kunne gjøre det alene, og derfor bestemte han seg for å søke hjelp.
Han begynte med å kontakte en av de få personene han hadde tillit til, en gammel venn som hadde jobbet som etterforsker for politiet i flere år. Vennen hans, Ole, hadde trukket seg tilbake fra politiet, men han hadde fortsatt forbindelser til folk som visste hva som foregikk i lokalsamfunnet.
“Du er sikker på at du vil gå etter Jensen?” spurte Ole etter å ha hørt om situasjonen. “Han er ikke en mann du bare konfronterer. Jeg har hørt rykter om at han har forbindelser langt utenfor landsbyen, til folk som er langt farligere enn du tror.”
Morten nikket bestemt. “Jeg har ikke noen andre valg. Henrik ble drept, og jeg har fått nok av hemmeligheter. Jeg må vite hva som skjer.”
Ole sukket tungt. “Ok, men du må være forberedt på hva du kan finne. Jensen er ikke en mann som lar seg konfrontere uten konsekvenser.”
Morten følte en kald klump i magen, men han visste at han ikke kunne stoppe nå. Han måtte finne svarene, uansett hva det skulle koste.
