Yap og Cap
Det var på en av de kalde vinternattene at Morten begynte å se sammenhengene klarere. Han hadde vært på Bjørkly Gård i flere dager, og hadde tilbrakt mye tid alene for å tenke. Henrik hadde vært en kompleks mann, og alle på gården hadde sine hemmeligheter. Morten var overbevist om at de skjulte noe mer enn de hadde innrømmet. Nå hadde han begynt å forstå at det var én detalj som var merkelig ved hele situasjonen: det var som om noen hadde prøvd å dekke over noe. Men hva?
Han hadde gjennomgått alle dokumentene han hadde funnet på Henriks kontor, og det var én ting som hadde fanget oppmerksomheten hans. Den økonomiske presset, de utallige investeringene, og tilbudet om å selge gården til et utenlandsk selskap var én ting. Men det var et annet dokument, et brev, som Henrik hadde skrevet til en advokat. Henriks håndskrift var mer hektisk der, og Morten kunne se at han var i ferd med å ta en alvorlig beslutning. Han måtte ha visst at han var i trøbbel, men han hadde aldri avslørt hva det var.
Morten hadde lagt merke til at det var en serie hendelser som han ikke helt kunne koble sammen. Henrik hadde begynt å vise tegn på nervøsitet flere uker før han døde. Flere på gården hadde bemerket at han hadde blitt mer tilbaketrukket, og at han var redd for noe. Morten var overbevist om at det var noe han visste, noe som fikk ham til å føle seg truet. Men hvem og hva kunne det være?
Morten bestemte seg for å ta en natt å gå gjennom gården på egen hånd. Han visste at han var nødt til å se på ting med friske øyne, og han hadde en følelse av at det var noe han hadde oversett. Denne gangen skulle han gå uten å bli forstyrret.
Han startet i stallen. Det var et gammelt bygg, ikke så godt vedlikeholdt, men full av minner. Morten hadde gått rundt her tidligere, men nå var han mer fokusert. Han måtte finne noe som kunne gi ham et nytt spor. Han gikk systematisk fra stall til stall, og sjekket alt som kunne inneholde ledetråder. Plutselig så han noe. På baksiden av den store hesteboksen lå et skjult rom. Morten hadde aldri sett dette rommet før. Han åpnet døren forsiktig, og gikk inn.
Rommet var fylt med gamle verktøy, lagrede forsyninger og støv. Men det var noe merkelig med det. På et av bordene lå en gammel, rusten koffert. Morten visste at han måtte åpne den. Han skjønte at det var noe viktig her, noe Henrik hadde etterlatt seg. Med forsiktighet åpnet han kofferten, og inni var det flere dokumenter. Morten bladde gjennom papirene og fant flere avtaler og kontrakter. Én av dem var underskrevet med et navn han ikke kjente.
Det var et navn som gikk igjen i flere av dokumentene: “Jensen”. Ingen på gården hadde nevnt en “Jensen”. Morten følte en kald rystelse da han så navnet. Hadde dette vært en person som Henrik hadde hatt kontakt med? Var det denne “Jensen” som hadde presset Henrik til å ta desperate valg?
Morten tok med seg dokumentene tilbake til sitt rom. Han visste at han måtte finne mer informasjon om denne personen. Hvis det han trodde var riktig, kunne han være den som hadde tvunget Henrik til å ta sine valg – og kanskje hadde han også hatt et motiv for å få Henrik ute av bildet.
